Nordisk Kennel Union
Dansk Kennel Klub
Hundaræktarfélag Ìslands
Norsk Kennel Klub
Svenska Kennelklubben
Suomen Kennelliitto – Finska Kennelklubben
RASEBESKRIVELSE FOR IRSK ULVEHUND
(Irish wolfhound)
OPPRINNELSESLAND/HJEMLAND: Irland
BRUK: Til slutten av 1600-tallet ble den brukt på ulve- og hjortejakt i Irland. Den ble også benyttet i store deler av Europa til jakt på ulv, som var en stor plage, før områdene ble ryddet for skog.
KORT HISTORIKK:Man vet at kelterne på kontinentet hadde en greyhound som trolig stammet fra de som ble avbildet i egyptiske malerier. Som sine slektninger på fastlandet var de irske kelterne interessert i å avle fram store hunder. Disse kunne ha glatt eller stri pels, men trolig pga. det irske klimaet dominerte de strihårede. Første skriftlige kilde er fra en romersk konsul i 391 e.Kr., men de var allerede etablert i Irland første århundre da Setanta skftet navn til Cu-Chulain (Culanns Hund). Det blir nevnt at Ulsneach i den første århundre tok med seg 150 hunder da de flyktet til Skottland. Irske hunder danner uten tvil grunnlaget for den skotske hjortehunden. Par med. Par med irske hunder var skattede gaver til europeiske og skandinaviske kongehus og ellers fra middelalderen og frem til 1600-tallet. De ble sendt til England, Spania, Frankrike, Sverige, Danmark, Persia, India og Polen. På 1400-tallet var hvert fylke i Irland pålagt å holde 24 ulvehunder for å beskytte bøndenes husdyr mot ulveangrep. Cromwell’s forbud mot å eksportere ulvehunder (1652) hjalp til å holde oppe antallet for en tid, men etter hvert som ulven forsvant, og etterspørsel fra utlandet økte, gikk antallet ned til de var utryddingstruet på slutten av 1600-tallet. Økende nasjonalfølelse førte til ny interesse for rasen i slutten av 1800-tallet. Den irske ulvehunden ble et levende symbol på irsk kultur og deres keltiske fortid. På dette tidspunkt begynte kaptein G. A. Graham å samle sammen noen av de få gjenlevende hunder av ulvehundtype som fremdeles eksisterte i Irland, og ved å bruke skotsk hjortehund og en og annen krysning med borzoi og grand danois fikk han til slutt frem en hund som var stabil av type. Resultatet ble til slutt akseptert som legitim rekonstruksjon av rasen. Den irske kennelklubben hadde sin første klasse for irsk ulvehund på sin utstilling i april 1879, og raseklubben ble dannet i 1885. I dag nyter den irske ulvehunden igjen noe av det samme ry den hadde i middelalderen, og finnes nå i et relativt stortantall utenfor Irland.
HELHETSINNTRYKK: Ikke så tung og massiv som grand danois, men mer lik en skotsk hjortehund som den likner i type. Stor og imponerende, meget muskuløs, kraftig men likevel elegant. Frie og effektive bevegelser, hals og hode bæres høyt, halen bæres svakt buet. Stor mankehøyde med tilsvarende kroppslengde er idealet for en rase der hannhundene i snitt måler 81 cm og som fremviser tilstrekkelig kraft, vitalitet, mot og harmoni.
HODE: Langt og jevnt, bæres høyt. Lett markerte øyebrynsbuer, pannefuren mellom øynene meget svakt markert.
SKALLE: Ikke for bred. Snuteparti: Langt og moderat avsmalnende.
KJEVER/TENNER: Saksebitt er ideelt. Tangbitt akseptert.
ØYNE: Mørke. Ører: Små, rosenører. (bæres som hos greyhound)
HALS: Ganske lang, meget sterk og muskuløs, godt buet uten løs halshud.
FORLEMMER:
HELHETSINNTRYKK: Kraftig benstamme, helt rette.
SKULDER: Skråstilt, muskuløs, gir brystet bredde. Albue: Plassert godt under brystet, verken inn- eller utoverdreide. Underarm: Muskuløs, kraftig benstamme. Ganske rett
POTER: Middels store og runde, verken inn- eller utoverdreide. Godt hvelvede og sluttede tær. Meget kraftige og buete klør.
KROPP: Lang, godt hvelvede ribben.
RYGG: Heller lang enn kort. Lend: Lett hvelvet. Kryss: God bredde mellom hoftekammene.
BRYST: Meget dypt og med moderat bredde. Bredt forbryst.
UNDERLINJE/BUK: Godt opptrukket.
HALE: Lang og svakt buet. Moderat tykk, godt dekket av hår.
BAKLEMMER:
LÅR: Lange og muskuløse.
KNÆR: Velvinklete.
UNDERLÅR: Muskuløse, lange og sterke.
HASER: Lave, verken inn- eller utoverdreide.
POTER: Som forpotene.
BEVEGELSER: Lette og effektive.
PELS:
HÅRLAG: Stri og hård på kropp, ben og hodet, særlig stri og lang over øynene og under kjeven.
FFARGE: Grå, brindle, rød, sort, ren hvit, fawn eller farger som kan forekomme hos skotsk hjortehund.
STØRRELSE OG VEKT:
MANKEHØYDE:
HANNHUNDER: min. 79 cm, gjennomsnitt 81-86 cm
TISPER: min. 71 cm
VEKT:
HANNHUNDER: min. 54,5 kg
TISPER: min. 40,5 kg
FEIL: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
•For lett eller for tungt hode.
•For markerte øyebrynsbuer.
•Nesebrusk annen farge enn sort.
•Lepper med annen farge enn sort.
•Meget lyse øyne. Rosa eller leverfargete øyelokksrender.
•Store ører, hengende flatt mot kinnet.
•Kort hals, løs halshud.
•For kort i kroppen.
•Ryggen svai eller helt rett.
•Brystet for smalt eller for bredt.
•Halen for krøllet.
•Krumme forben, for svak mellomhånd.
•Svake bakben og generelt mangelfull muskulatur.
•Ut- eller innoverdreide poter.
•Sprikende tær.
DISKVALIFISERENDE FEIL:
Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass. *) I henhold til norsk lov er halekupering og fjerning av sporer forbudt.
Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.
